Hviterussland framstår i det ytre som et "ordenssamfunn". Det er rent og pent overalt. Myndighetene godtar ikke regimekritikk og det finnes rigide lover og regler mot mellom annet møtevirksomhet på offentlige steder. Ved normal, høflig og lovlydig framferd unngår man vanligvis problemer.
I 2011 har de økonomiske og politiske forholdene for befolkningen forverret seg (jf. tilstrammingen etter "presidentvalget" i desember 2010 og sammenbruddet i økonomien våren 2011) og det gjennomføres nå jevnlig spontane demonstrasjoner og stille aksjoner ved hjelp av sosiale media som facebook og twitter. Myndighetene slår hardt ned på dette og det meldes om at også uskyldige forbipasserende, tilskuere o.a. er blitt innbrakt av politiet og idømt administrativ forvaring for ordensforstyrrelse. Myndighetenes reaksjon på befolkningens protest virker ofte irrasjonell og uforutsigbar. Det er derfor all grunn til å passe seg, i hvert fall i de større byene.
Det er altså for tiden en spesiell situasjon. Selv om myndighetenes kontroll er nesten absolutt i "normalsituasjonen", framstår ikke samfunnet som goldt og håpløst. Det er et godt kulturelt tilbud, underholdning og andre muligheter for besøkende. Vanlige hviterussere er gjennomgående vennlige og godt utdannede.
Vareutvalg og service ikke er alltid på nivå med nabolandene, men Hviterussland er ikke noe tilbakestående samfunn mht. materiell standard og infrastruktur. Vareknapphet, køer og "svartebørsvirksomhet" som nå har dukket opp er sannsynligvis et forbigående fenomen, fordi myndighetene med sterke administrative virkemidler vil sørge for at det essensielle vareutvalget er på plass. Men før eller siden må det bli en endring i den økonomiske politikken/systemet og dette vil selvsagt endre tilbuds- og prisbildet for vanlige folk.
Enkelte unge mennesker i de store byene behersker noe engelsk, men for øvrig lønner det seg å kunne russisk eller hviterussisk for å ta seg fram i Hviterussland.