Politikk

Politisk system: Republikk 
Statsoverhode: President Viktor Janukovytsj, siden 25. februar 2010
Regjeringssjef: Statsminister Mykola Azarov, siden 11. mars 2010
Utenriksminister: Kostjantyn Hrysjtsjenko, siden 11. mars 2010
Forrige nasjonale valg: 7. februar 2010 (presidentvalg)
Neste nasjonale valg: Parlamentsvalg i 2012, hvis det ikke framskytes.

Det er nå 37 individuelle støttespillere for regjeringen (avhoppere fra andre partier)

Innenrikspolitikk
Massive protester mot valgfusk i presidentvalget høsten 2004 framtvang omvalg der opposisjonens kandidat Viktor Jusjtsjenko kom til makten. Disse begivenhetene er kjent under navnet ”Oransje-revolusjonen”. Forventningene til det nye regimet ble ikke innfridd, men demokratiets stilling ble helt klart styrket.

Derimot førte endringer i grunnloven til store uklarheter vedrørende maktfordelingen mellom president og statsminister. Kompetansekonflikt mellom statsmaktene og personrivalisering mellom president Jusjtsjenko og statsminister Tymosjenko preget hele 2009 fram til presidentvalget i januar 2010.

Folks oppgitthet over Oransjerevolusjonens manglende resultater banet vei for Regionspartiets leder Viktor Janukovytsj ved presidentvalget i 2010. Han vant andre valgomgang 7. februar 2010 med 48,95 prosent av stemmene. Julia Tymosjenko fikk 45,47 prosent. 4,36 prosent stemte mot begge kandidatene. Valget ble i det store og hele gjennomført på en demokratisk måte.

I mars lyktes det den nye presidenten og hans Regionsparti å avsette Tymosjenko som statsminister og utnevne en ny regjering ledet av Mykola Azarov. Det skjedde etter at det var foretatt endringer i parlamentets forretningsorden som tillot enkeltrepresentanter (avhoppere) å utgjøre en del av regjeringens parlamentariske grunnlag. Tidligere (også bekreftet av Konstitusjonsdomstolen) kunne bare politiske partier eller blokker utgjøre flertallsgrunnlag, ikke enkeltrepresentanter.

Denne fikse (og påstått ulovlige) løsningen har bidratt til etablering av et enhetlig styre i Ukraina og en rask maktkonsolidering rundt president Janukovytsj. Regjeringen har derfor kunnet sette i gang med utarbeidelse og iverksetting av et omfattende reformprogram. Foreløpig er mye av dette på det forberedende plan.

De nye myndighetene blir allerede kritisert for å ta lett på media- og ytringsfriheten. I økende grad kommer sannsynligvis demokratiets stilling til å bli holdt under observasjon, spesielt når man måler det opp mot den store framgang Ukraina gjorde under og etter oransjerevolusjonen..

Utenrikspolitikk
Ukraina er på grunn av historiske, økonomiske og energipolitiske forhold nært knyttet til og avhengig av Russland. Samtidig som relasjonene til Russland forblir viktige, er det imidlertid også krefter i landet som trekker landet vestover og ønsker økt vestlig engasjement i Ukraina. President Janukovytsj legger vekt på å balansere hensynet til både Russland, EU og USA. I april ble det inngått en overraskende avtale om forlengelse av Russlands rett til å holde marinebase på Krim, samtidig som Ukraina oppnådde en viss rabatt på prisen på gass. Et inntrykk var ellers at Ukraina var økonomisk avhengig av en løsning på gasspørsmålet og valgte å bryte med tidligere politikk om å la russerne beholde basen bare fram til 2017.

Janukovytsj har erklært at Ukraina skal stå utenfor militærpolitiske allianser og politikken for å oppnå raskt medlemskap i NATO er nå helt forlatt.

Samtidig fortsetter Ukraina å legge stor vekt på  forholdene til vestlige partnere. Ukraina forhandler med EU om en avtaler om assosiering, om dyp frihandel og opphevelse av visumplikten. Man ser fremdeles på USA som en strategisk viktig partner, bl.a. vedrørende forholdet til IMF og andre store långivere. Ukraina inngikk i juni 2010 en avtale om frihandel med EFTA-landene.

Ukraina ble i 2008 medlem av Verdens handelsorganisasjon, og har bl.a. med henvisning til dette takket nei til tollunion med Russland. På andre felt er forholdet til Russland nå sterkt forbedret. Det er bl.a. snakk om å gi russisk språk offisiell status og Janukovytsj har bl.a. reversert fhv. president Jusjtsjenkos anstrengelser for å vinne internasjonal støtte til oppfatningen av sultkatastrofen i 1932-33 (Holodomor) som et sovjetisk inspirert folkemord på ukrainere.