Valuta: 1 hryvnia (UAH) = 100 kopek. 1 UAH tilsvarer cirka 0,70 NOK BNP: 137 milliarder USD (2010)
BNP vekstrate: - 15 % (2009), 4,4 % (2010)
BNP per innbygger: 6.700 USD (kjøpekraftjustert, 2010) (Norge 59.100 USD kjøpekraftjustert)
Arbeidsledighet: 2 % (offisielt), 9,1 % (ILO-metode)
Inflasjon: 9,1 % (2010)
Ukraina var svært viktig for Sovjetunionens økonomi og landet har en betydelig industriell arv fra den tiden. Produksjon av metaller og mineraler utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi, sammen med landbruk. Eksporten utgjøres hovedsaklig av stål (over 40 prosent av total eksport de senere årene), kull, maskiner og jordbruksprodukter. Overgangen fra planstyrt økonomi til markedsøkonomi var komplisert og medførte at landets produksjon sank drastisk de første årene etter Sovjetunionens fall. De siste årene før finanskrisen høsten 2008 viste likevel betydelig vekst, men med hensyn til indikatorer som nasjonalprodukt og tiltrekning av utenlandske investeringer henger landet fremdeles etter enkelte naboland. Tiltak for å styrke veksten inkluderer blant annet medlemsskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO, 2008), kamp mot korrupsjon, skattereform og utbedring av det lokale bankvesenet. Ukraina avhengig av å effektivisere sin energibruk da stadig høyere gasspriser spiser kraftig av landets økonomiske vekst.
Ukraina ble hardt rammet av finanskrisen. I 2009 sank økonomien offisielt med 15 prosent. I 2010 økte BNP imidlertid med anslagsvis 4,4 prosent og økonomien er på bedringens vei, bl.a. understøttet av en omfattende låneavtale med IMF. Et tidligere lån ble frosset høsten 2009 pga. at Julia Tymosjenko-regjeringen ikke oppfylte sine forpliktelser mht. budsjettkontroll, reduksjon av energisubsidier til befolkningen og pensjonsreform. Det nye IMF-lånet er nå også frosset, i påvente av at regjeringen under Mykola Azarov oppfyller forpliktelsene bl.a. mht. energipriser og pensjonsreform. President Janukovytsj og Azarov-regjeringen har generelt sett evnet å få vedtatt innstramming og andre upopulære tiltak som den forrige ikke maktet.
Veien fram til økonomisk stabilitet i Ukraina vil sannsynligvis være lang og vanskelig. Enkelte analytikere hevder at mellom 30 og 70 prosent av landets økonomi er grå eller svart. Derfor rammet finanskrisen allikevel ikke så hardt som de offisielt 15 % BNP-nedgang skulle tilsi. Korrupsjon svært utbredt. Ukraina befinner seg på 134. plass av 180 mulige på Transparency International’s Corruption Perception Index.
Ukraina er svært avhengig av import av gass fra Russland (Ukraina er Russlands viktigste enkeltmarked). I april 2010 ble det inngått en avtale om rabatt på gass til gjengjeld for Russlands forlengete baserettigheter på Krim. Nå viser det seg at rabatten ikke hjelper så mye og at Ukraina betaler omtrent det samme som andre russiske kunder. Gasspørsmålet, pris og transittavgifter er tradisjonelle friksjonspunkter i forhold til Russland.
Russland og EU er omtrent like store handelspartnere til Ukraina, etter at handelen med Russland har tatt seg kraftig opp etter valget av Viktor Janukovytsj til president i Ukraina. Russland har gitt Ukraina er ganske stort betalingsbalanselån og oppfordrer til ukrainsk medlemskap i den russisk-kontrollerte tollunionen med Kasakhstan og Hviterussland. Russland stiller seg nå i økende grad uforstående til Ukrainas ønske om EU-medlemskap og bruker tydeligvis gunstige handelsbetingelser med Russland som et lokkemiddel for å trekke landet østover. Foreløpig står Ukraina fast på målsettingen om EU-medlemskap, men samtidig ønsker man også styrkede økonomiske forbindelser med Russland.